Her er en konkret og pedagogisk oversikt over hvordan du som lærer kan bruke ChatGPT for å spare tid og forbedre undervisningspraksis. Listen dekker vanlige utfordringer, løsninger med AI og konkrete promptforslag – samt et varsomhetsprinsipp knyttet til personvern og datasikkerhet.
Problem: E-poster tar mye tid, og formulering av riktig tone og budskap kan være krevende.
Løsning:
Eksempelprompt:
Skriv et kort og vennlig svar der jeg takker for tilbakemelding og foreslår å møtes neste uke.
Varsomhet:
Unngå å lime inn personopplysninger eller hele e-poster med navn. Gi heller en anonymisert oppsummering av innholdet.
Problem: Det er krevende å lage gode planer på kort varsel ved sykdom.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag en vikarplan for 6. trinn i matematikk med økt om brøk. Inkluder forslag for elever som trenger ekstra støtte.
Problem: Det tar tid å skrive konstruktive, presise tilbakemeldinger.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag en faglig tilbakemelding for en elev som har skrevet en god tekst med svak struktur og få kilder.
Varsomhet:
Ikke lim inn elevens tekst eller bruk elevens navn. Beskriv heller prestasjonen anonymt.
Problem: Det er tidkrevende å lage gode vurderingsverktøy.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag en rubrikk med tre nivåer for skriving av resonnerende tekst i norsk på 9. trinn.
Problem: Det er lett å overse relevante kompetansemål.
Løsning:
Eksempelprompt:
Hvilke LK20-kompetansemål dekker denne planen om klima og bærekraft for 8. trinn?
Tips:
Aktiver “internettsøk” i språkmodellen for et enda mer utfyllende svar
Problem: Planlegging tar tid og krever variasjon og tilpasning.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag en leksjonsplan for 7. trinn i naturfag om vannets kretsløp. Inkluder aktiviteter, vurdering og forslag til tilpasninger. Start med et godt anslag som er dagsaktuell og relevant for aldersgruppen
Problem: Det er tidkrevende å skrive vurderingskommentarer til mange elever.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag 10 vurderingskommentarer på maks 100 tegn for tekstanalyse på 10. trinn.
Tips:
Lag egne kommentarbiblioteker for fag, sjanger og trinn.
Problem: Gode ideer og erfaringer går ofte tapt.
Løsning:
Eksempelprompt:
Skriv et refleksjonsnotat om en undervisningsøkt i engelsk der halve klassen slet med å bruke nye begreper muntlig.
Problem: Uklare rutiner skaper uro og manglende flyt.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag en sjekkliste for elevene ved oppstart av timen og overgang fra matte til naturfag.
Tips
Du kan også be om en visuell plakat med ikoner/emoji som du kan vise på skjerm eller henge opp i klasserommet
Problem: Det tar lang tid å lage engasjerende, faglige aktiviteter.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag 5 quizspørsmål om verdensdeler for 6. trinn, med fire svaralternativer og riktig svar.
Problem: Det er vanskelig å systematisere underveisvurdering.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag et observasjonsskjema for vurdering av muntlig aktivitet i samfunnsfag.
Varsomhet:
Ikke inkluder elevnavn i prompt. Be heller om tomme felter for lokal utfylling.
Problem: Tidspress og behov for tilpasning gjør forberedelser krevende.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag tre nivåinndelte oppgaver i algebra med løsninger for 9. trinn.
Problem: Generiske svar gir dårlig kvalitet.
Løsning:
Eksempelprompt:
Denne planen var god. Neste gang: fjern materialliste, legg til bellringer og gjør vurderingen mer konkret.
Problem: Vanskelig å holde oversikt over tidligere arbeid.
Løsning:
Tips:
Bruk funksjonen for opplasting av maler og vis ChatGPT hvordan du jobber.
Problem: Vanskelig å variere nok og tilpasse for hele elevgruppen.
Løsning:
Eksempelprompt:
Lag en naturfagoppgave om værfenomener med tre nivåer og forslag til tilpasning for elever med lesevansker.
Når vi snakker om hva som er lov å laste opp, må vi først skille type opplysninger:
Prinsipp: Ikke all lagring er forbudt – men feil behandling er farlig. Tenk kanal (Teams, e-post, LMS, delt Excel) opp mot sensitivitet.
Læringsaktivitet: La studentene plassere anonymiserte eksempler i trafikklys og begrunne valg.
Husk! Personvernbrudd kan skyldes hverdagsfeil (f.eks. en «glemt kolonne» i et regneark) – ikke hackere.
Språkmodeller er trent til å forutsi neste ord, ikke til å «vite». Derfor kan de levere troverdige, men feil svar når kunnskapen er mangelfull.
Kildekritisk sjekkliste:
Mini-øvelse (fasit i parentes):
1) Gro Harlem Brundtland – første periode som statsminister i 1981 (riktig).
2) Et dukkehjem – skrevet 1879, premiere København (ikke Bergen) (delvis).
3) Sigrid Undset – Nobelprisen 1928 (ikke 1929) (hallusinasjon).
Definisjon: Systematisk skjevhet i data/modeller.
Kilder til bias:
Klasseaktivitet – “Finn biasen!”
Gi korte cases (ansiktsgjenkjenning, søkebilder ‘ingeniør/sykepleier’, språkmodeller som blander norske fenomener). La gruppene:
1) identifisere bias-type, 2) forklare konsekvens for elever, 3) foreslå tiltak.
Bruk fritt (grønn liste): idédugnad, struktur/disposisjon, språkstøtte, analogier, formative råd om klarhet.
Bruk med kontroll (gul): referanser, tall/årstall/sitater, policy-oppsummeringer, lokale praksisdokumenter – dobbeltsjekk alltid.
Planlegging & tilpasning:
Denne artikkelen er basert på mine analoge øvelser og inviterte foredrag i 2025 om KI i skolen, personvern, hallusinasjoner og bias.
]]>Jeg har laget et konkret eksempel som visualiserer den industrielle revolusjonen på denne måten:
👉 tidslinje.snorhagen.no
Her er teknologiske nyvinninger, sosiale kriser og politiske reformer plassert side om side – og det er nettopp denne parallelliteten som gjør det mulig for elever å se at historiske utviklinger skjer i samspill.
Blogginnlegget “Why Use a Timeline-Based Assignment?” fra Vanderbilt University trekker fram hvordan digitale tidslinjer gir rom for:
Men kanskje viktigst: De hjelper elevene bort fra tanken om at “A skjer, og så skjer B” – og inn i en forståelse av samtidighet, system og dynamikk.
I grunnskolen jobber vi med å utvikle elevenes evne til å se mønstre og sammenhenger, både innenfor og på tvers av fag. Parallelle tidslinjer:
Eksempelet mitt på tidslinje.snorhagen.no er laget med tanke på ungdomstrinnet, men prinsippet kan overføres til mellomtrinnet med enklere begreper og færre spor.
Ja! Her ser jeg stort potensial. Med generative verktøy som ChatGPT eller andre KI-assistenter kan elever:
Eksempel på prompt elevene kan bruke:
Lag forslag til fem sosiale hendelser som skjedde samtidig med teknologiske gjennombrudd under den industrielle revolusjon (1750–1900). Forklar kort sammenhengen mellom dem.
Dette støtter utvikling av historisk forståelse, begrepsbruk og kildearbeid – samtidig som elevene lærer hvordan de kan bruke KI som et verktøy for utforsking og refleksjon.
Å jobbe med parallelle tidslinjer handler ikke bare om historisk oversikt – det handler om å tenke sammenhengende, utforske komplekse systemer, og skape visuell forståelse for endring over tid.
Med støtte fra KI og digitale verktøy har vi nå bedre muligheter enn noensinne til å utvikle slike ferdigheter i klasserommet.
Har du prøvd noe lignende? Del gjerne erfaringene dine!
]]>Derfor anbefaler jeg at du tar en titt på dette blogginnlegget fra Flourish:
👉 Choosing the right map type for your data
Innlegget gir en lettfattelig innføring i ulike karttyper. For hver karttype forklares styrker, svakheter og bruksområder – alt med eksempler som kan overføres til skolefag som samfunnsfag, naturfag og geografi.
Et Microsoft Team er et område for samarbeid med personene i din «indre sirkel» – folk du jobber med daglig over tid. Når du oppretter et Team, får du:
Bruk et Team når samarbeidet er langsiktig og involverer flere ressurser og filer. Eksempler:
En Kanal er et område innenfor et Team og brukes for å organisere arbeid etter emner, prosjekter eller arbeidsstrømmer. Hvis du f.eks. jobber i markedsføringsteamet, kan du ha egne kanaler for kampanjer, innhold, sosiale medier osv.
Bruk en kanal når det du jobber med er relevant for de som allerede er med i et Team. Eksempler:
En Gruppechat er som en WhatsApp-gruppe i Teams. Den er rask å sette opp og fungerer best for kortsiktig samarbeid:
Bruk en gruppechat når du har behov for rask dialog og kortvarig samarbeid. Eksempler:
| Type | Bruksområde | Varighet | Lagring |
|---|---|---|---|
| Team | Langsiktig samarbeid | Langvarig | SharePoint |
| Kanal | Emne/tema i et eksisterende Team | Langvarig | SharePoint |
| Gruppechat | Raskt samarbeid, små oppgaver | Kortvarig | OneDrive (privat) |
Velg riktig verktøy – og gjør samarbeidet i Teams både mer ryddig og mer effektivt.
]]>Det mest sentrale funnet er at det eksisterer en betydelig dissonans mellom intensjon og praksis. Lærerutdannerne uttrykker en ambisjon om å bruke vurdering for utvikling og mening, men selve gjennomføringen preges av fravær av kriterier, lavt faglig nivå og et kontrollfokus der bestått handler mer om å møte opp enn å demonstrere kompetanse.
Arbeidskravene oppleves av mange studenter som noe de skal komme seg igjennom, ikke noe de lærer av. Denne tendensen samsvarer med tidligere forskning som peker på at økt kravmengde har ført til at studenter fokuserer på ‘doing’ rather than learning.
Verken skriftlige eller muntlige arbeidskrav er tydelig spesifisert. Vurderingskriterier er ofte fraværende, og både lærere og studenter forholder seg til vage forventninger. Dette svekker både læringsutbytte og opplevelsen av rettferdig vurdering.
Kristiansen viser hvordan lærerutdanningens seminartradisjon og ulike reformpolitiske føringer (som Kvalitetsreformen og vurdering for læring) bidrar til å forme praksisen. Dette skaper spenninger mellom tradisjonell norsk undervisningskultur og nye vurderingstrender hentet fra angloamerikansk kontekst.
Avhandlingen introduserer en didaktisk modell kalt vurderingsdimensjonen i undervisning, som visualiserer tre forståelser av vurdering: vurdering som kontroll, vurdering som utvikling, og vurdering som mening. Denne modellen kan brukes som et refleksjonsverktøy for å planlegge og analysere vurderingspraksis i undervisning.
Avhandlingen bidrar med viktig innsikt for alle som jobber med emneutvikling, vurdering og kvalitetsarbeid i lærerutdanningene. Det store spørsmålet som står igjen er: Hvis vurdering skal være meningsfull, hvordan kan vi sørge for at intensjonen faktisk samsvarer med praksis?
]]>💬 Tips: Bruk denne teknikken bevisst – for mange animasjoner kan gjøre det mer forstyrrende enn hjelpsomt.
]]>Et Microsoft Team er et område for samarbeid med personene i din «indre sirkel» – folk du jobber med daglig over tid. Når du oppretter et Team, får du:
Bruk et Team når samarbeidet er langsiktig og involverer flere ressurser og filer. Eksempler:
En Kanal er et område innenfor et Team og brukes for å organisere arbeid etter emner, prosjekter eller arbeidsstrømmer. Hvis du f.eks. jobber i markedsføringsteamet, kan du ha egne kanaler for kampanjer, innhold, sosiale medier osv.
Bruk en kanal når det du jobber med er relevant for de som allerede er med i et Team. Eksempler:
En Gruppechat er som en WhatsApp-gruppe i Teams. Den er rask å sette opp og fungerer best for kortsiktig samarbeid:
Bruk en gruppechat når du har behov for rask dialog og kortvarig samarbeid. Eksempler:
| Type | Bruksområde | Varighet | Lagring |
|---|---|---|---|
| Team | Langsiktig samarbeid | Langvarig | SharePoint |
| Kanal | Emne/tema i et eksisterende Team | Langvarig | SharePoint |
| Gruppechat | Raskt samarbeid, små oppgaver | Kortvarig | OneDrive (privat) |
Velg riktig verktøy – og gjør samarbeidet i Teams både mer ryddig og mer effektivt.
]]>Under finner du en oversikt over relevante kompetansemål i LK20 og hvordan programmering også er forankret i rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK).
Fire fag i LK20 berører eksplisitt programmering og algoritmisk tenkning:
2. trinn
4. trinn
5. trinn
6. trinn
7. trinn
2. trinn
4. trinn
7. trinn
7. trinn
2. trinn
4. trinn
7. trinn
10. trinn
Denne oversikten kan være nyttig både for lærere, lærerutdannere og studenter som ønsker å forstå hvordan programmering er integrert i LK20 og hva det betyr i praksis.
]]>Table of Contents: 00:20 – PowerPoint 02:04 – Canvas 03:59 – CC commons 06:38 – Googlesøk 08:19 – Pixabay
]]>