Såkalte custom chatbots (egendefinerte KI-chatboter) utvikles ofte først med fokus på den tekniske delen, og deretter på det pedagogiske aspektet. Vi vender perspektivet og spør hvordan KI kan brukes som et verktøy heller enn et mål, samtidig som vi undersøker hva en chatbot kan bidra med for å oppnå avanserte læringsmål som historisk empati.
Fra personasimulator til kildestøttet kontekstassistent
Gjennom seks iterasjonssykluser av et designeksperiment (2025–2026), basert på historiedidaktisk fagekspertise, utviklet verktøyet seg fra å være en innlevende «personasimulator» — hvor KI forestiller en oppdiktet fortidsperson — til en kildestøttet kontekstassistent som hjelper elever og studenter med å lese ekte primærkilder (bl.a. seks primærkilder om fornorskingen 1898–1917).
Dette skiftet er prosjektets foreløpige hovedfunn: For verdiladde læringsmål framstår smale, kildestøttede tilnærminger som mer produktive enn brede, generative, og lærerens nøkkelarbeid forskyves fra promptdesign til kuratering av kilder.
Forskningsspørsmål og empirisk utprøving
Så langt er dette en designhypotese. Høsten 2026 prøver vi den ut kvalitativt og eksplorativt med samfunnsfagstudenter i grunnskolelærerutdanningen (GLU).
Hvordan utspiller samspillet mellom student og kildestøttet chatbot seg, og hvor støtter eller svikter designprinsippene arbeidet med historisk empati?
Datamaterialet består av skjerm- og lydopptak av botsamtaler, analysert med historisk empati — kontekstualisering, perspektivtaking og unngåelse av presentisme — som koderamme.
Målgruppe og interaktivitet
Målgruppen er lærerutdannere og undervisere i høyere utdanning som vurderer fagspesifikk KI-design. Vi engasjerer publikum ved å la dem teste to korte chatutdrag — personabasert (v1) vs. kildestøttet (v5.1) — og vurdere om og eventuelt hvor empati fremmes eller presentisme oppstår.