Jeg er mor. Og som mange andre foreldre, vil jeg gjerne støtte barna mine best mulig når eksamen nærmer seg. Men hvor skal man egentlig begynne?

Heldigvis er eksamensoppbygningen ganske lik fra gang til gang – særlig i engelsk og norsk. Og visste du at oppgavetypene har faste navn og strukturer? Når man først skjønner hvordan de tenker, blir det mye lettere å hjelpe barnet med å forberede seg målrettet.

Her er en oversikt over de ulike oppgavene, slik de er beskrevet av Udir:

🎧 Lytting og lesing (resepsjon)

Denne delen inneholder korte muntlige og skriftlige tekster, og eleven skal vise at de forstår både det som sies direkte (eksplisitt) og det som må leses mellom linjene (implisitt). Det handler om lesestrategier og å lytte godt.

Det er viktig å vite at én enkelt oppgave ikke er nok – det trengs mange for å få et pålitelig bilde av elevens nivå. Det kan være lurt å trene på flere tekster med ulike typer spørsmål.

🔁 Videreformidling av innhold (mediering)

Her skal elevene formidle innholdet i en tekst videre – kort og presist. Det kan være en samtale, et intervju eller en annen tekst (også multimodal, altså med både lyd og bilde).

Det handler ikke bare om å oppsummere, men å tilpasse språket til mottaker, situasjon og formål. Dette er ofte uvant, og det kan være nyttig å øve på hvordan man «oversetter» innhold mellom ulike sammenhenger.

🗣️ Samhandling (interaksjon)

Denne delen tester hvordan eleven deltar i dialog. De skal reagere på noe de har lest eller hørt, uttrykke egne synspunkter og vise at de forstår hva andre sier.

Målet er at eleven skal kunne delta i en meningsfull samtale, ikke bare svare på spørsmål. Dette kan trenes gjennom samtaleøvelser hjemme – for eksempel ved å diskutere aktuelle temaer og øve på å bygge videre på andres innspill.

✍️ Friskriving (skriftlig produksjon)

Til slutt kommer produksjonsdelen. Her velger eleven én av flere oppgaver og skal skrive en lengre tekst. Det handler om å bruke det man har lært gjennom året og på forberedelsesdagen til å skape noe eget – gjerne reflekterende og kritisk.

Eleven må bruke kilder på en etterrettelig måte og vise at de kan belyse et tema fra flere perspektiver. Det kan være nyttig å snakke sammen om hva gode kilder er, og hvordan man kan bygge en balansert argumentasjon.

Selv synes jeg det hjelper å ha denne strukturen i bakhodet når vi jobber sammen. Det gir trygghet – både for meg og for barnet mitt. Eksamen blir ikke nødvendigvis enklere, men den blir mer forståelig.

📌 PS: Du finner denne strukturen igjen i tidligere eksamenssett på Udir sine sider – og det er gull verdt å gå gjennom dem sammen!