Hvordan vet vi at studentene forstår det vi prøver å lære dem? Og hvordan kan vi engasjere hele gruppa – ikke bare de mest aktive – i faglig refleksjon?

En metode jeg ofte vender tilbake til, er peer instruction. Dette er en undervisningsform der læreren ikke først og fremst gir svarene, men heller fasiliterer faglig dialog studentene imellom. Den passer særlig godt i store grupper, men fungerer også i mindre seminarer og workshops.

Hva er peer instruction?

Peer instruction ble utviklet av Eric Mazur, fysikkprofessor ved Harvard, og bygger på en enkel idé: still et godt spørsmål, la studentene først tenke selv, så diskutere med en medelev, og deretter svare på nytt. Til slutt tar læreren diskusjonen videre i plenum.

Metoden er ofte brukt sammen med klikkerteknologi, men kan like gjerne gjøres analogt – for eksempel med flervalgskort (ABCD) eller håndsopprekning. Poenget er ikke teknologien, men å aktivere tenkningen og gjøre misoppfatninger synlige.

Slik kan det gjøres i praksis

1. Still et spørsmål som krever refleksjon – gjerne flervalg.
2. La studentene svare individuelt først (anonymt hvis mulig).
3. Be dem deretter diskutere med sidemannen.
4. Samle inn nye svar – og sammenlign med første runde.
5. Diskuter i plenum: Hva tenkte de ulike gruppene? Hvorfor?

Gjenta prosessen 2–5 ganger i løpet av en økt, og bruk spørsmålene som ankerpunkt for undervisningen.

Hva kjennetegner gode spørsmål?

God peer instruction handler om mer enn å lage en quiz. Spørsmålene bør:

• skape undring eller forvirring
• ha plausible men gale alternativer (distraktorer)
• kreve begrepsforståelse, ikke bare faktakunnskap
• åpne for diskusjon og begrunnelser
• være formulert med presise ord

Her er noen typer spørsmål du kan prøve:

• Forutsigelse: Hva tror du skjer hvis …?
• Feilslutning: Hva er galt med denne påstanden?
• Anvendelse: Hvilket prinsipp passer best i denne situasjonen?

Tips for å moderere diskusjonene

I starten av semesteret kan det være lurt å få studentene til å presentere seg for hverandre. Det senker terskelen for å diskutere faglig. Du kan også gå rundt og lytte underveis. Ikke rett på svarene, men still heller utdypende spørsmål: “Hva fikk deg til å tenke det?”, “Hvordan henger dette sammen med det vi gjorde i forrige uke?”

Et godt spørsmål fører ofte til ulike svar. Det er helt i orden – det gir rom for utforskende samtaler der fagstoffet får flere perspektiver.

Hvorfor bruke peer instruction?

Fordi det virker. Forskning viser at dialogisk undervisning styrker både forståelse og motivasjon. Når studenter får sette ord på egne tanker, forklare dem til andre og samtidig møte alternative tolkninger, skjer det noe. Læring skjer i møte med andres tenkning – ikke bare ved å lytte til læreren.

Peer instruction gir deg som underviser verdifull innsikt i hva studentene faktisk forstår – og ikke. I tillegg bidrar det til en mer engasjerende og inkluderende undervisningsform.

Ressurser

Vil du lære mer?

• YouTube-serie med Dr. Stephanie Chasteen
• Peer Instruction Network
• Crouch & Mazur (2001): Peer Instruction: Ten years of experience and results