Visuelle fremstillinger av data – som kart – er ikke bare pynt i undervisning. De er kraftfulle verktøy for å utvikle elevers kritiske tenkning, geografiske forståelse og ikke minst deres evne til å tolke og vurdere data. I lærerutdanningen, og særlig i arbeidet med Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK), er det viktig at vi går dypere enn å bare lære hvordan man lager et kart. Vi må også lære hvorfor vi velger en bestemt type kart, og hvordan det påvirker tolkningen av data.

Derfor anbefaler jeg at du tar en titt på dette blogginnlegget fra Flourish:

👉 Choosing the right map type for your data

Innlegget gir en lettfattelig innføring i ulike karttyper. For hver karttype forklares styrker, svakheter og bruksområder – alt med eksempler som kan overføres til skolefag som samfunnsfag, naturfag og geografi.

Hvorfor er dette relevant i GLU?

• I samfunnsfag skal elevene lære å tolke kart og statistikk som en del av det å forstå samfunnet og delta som medborgere. Digitale kart gir nye muligheter for «visuell lesing»
• I arbeidet med PfDK handler det ikke bare om å bruke digitale verktøy, men om å forstå hvordan teknologien rammer inn informasjon og påvirker hvordan elever forstår verden.
• Kart er også en del av data literacy – en kjernekompetanse i møte med store datamengder og komplekse samfunnsutfordringer.

Tips til bruk i lærerutdanningen

• La studentene sammenligne ulike karttyper med samme datasett og diskutere hvordan visualiseringen påvirker tolkningen.
• Bruk kart i tverrfaglige prosjekter mellom matematikk, naturfag og samfunnsfag.
• La studentene utforske Flourish som verktøy og vurdere det som en del av kritisk profesjonsutøvelse.