Hverandrevurdering – en ressurs for både faglig og sosial læring

Hverandrevurdering handler om at elever vurderer hverandres arbeid, enten for å gi hverandre tilbakemelding underveis (formativ vurdering) eller som en del av sluttvurderingen (summativ vurdering). Det er en praksis som ikke bare styrker faglig forståelse, men også evnen til å gi konstruktiv respons og ta imot tilbakemelding – noe som er helt sentralt i videre studier, arbeidsliv og samfunnsliv.

Formativ vs. summativ hverandrevurdering

Hverandrevurdering kan ta ulike former, og det er viktig å klargjøre formålet:

• Formativ vurdering brukes for å forbedre arbeidet før det leveres endelig. Elevene gir hverandre tilbakemelding, og får selv mulighet til å revidere.
• Summativ vurdering innebærer at elevene vurderer ferdige produkter eller innsats, og at dette kan inngå i karaktersettingen.

Formativ vurdering i praksis

1. Lærer introduserer oppgaven og vurderingskriteriene
2. Elevene får opplæring i hvordan man gir god tilbakemelding
3. Elevene leverer et utkast
4. Elevene gir tilbakemelding på hverandres utkast
5. Elevene bearbeider og forbedrer eget arbeid basert på tilbakemeldingen
6. Lærer vurderer sluttproduktet
7. Lærer og elever reflekterer sammen over erfaringene

Summativ vurdering i praksis

1. Oppgaven og vurderingskriteriene presenteres
2. Elevene trenes i bruk av vurderingsskjema
3. Elevene leverer ferdige produkter
4. Hver elev vurderer flere medelevers arbeid ut fra kriteriene
5. Resultatet (f.eks. et gjennomsnitt eller median av vurderingene) kan inngå i karakteren
6. Felles refleksjon om læringsutbyttet av å gi vurdering

Spørsmål du bør stille deg før du setter i gang

Når du planlegger å bruke hverandrevurdering, er det nyttig å tenke gjennom følgende:

• Hva skal vurderes? Er det en tekst, en presentasjon, en video, en nettside, en poster eller samarbeid i en gruppe?
• Hva skal elevene produsere som vurdering? Er det poeng, en rangering, skriftlige kommentarer eller bruk av en rubrikk?
• Skal vurderingen være formativ, summativ – eller begge deler?
• Hvordan inngår vurderingen i karakteren? Er den veiledende, delvis tellende, eller fullverdig erstatning for lærerens vurdering?
• Hvordan organiseres vurderingen? Skal det være anonymt eller med dialog? Skal læreren eller elevene velge hvem som vurderer hvem?
• Hvordan forberedes elevene? Har de erfaring med vurdering? Hvordan trener du dem på dette?

Tre vanlige former for hverandrevurdering

1. Formativ respons på utkast

Elever gir hverandre tilbakemelding på utkast, gjerne som del av en lengre skrive- eller skapelsesprosess. Dette kan organiseres både fysisk og digitalt, og egner seg godt til oppgaver der refleksjon og forbedring er viktig.

2. Vurdering med karakter

Elever vurderer hverandres produkter med karakter eller poeng basert på kriterier. Dette krever god forberedelse, særlig når vurderingen inngår i sluttkarakteren. Digitale plattformer kan gjøre denne prosessen mer oversiktlig og rettferdig.

3. Vurdering av gruppesamarbeid

For å synliggjøre individuell innsats i gruppeoppgaver, kan man bruke hverandrevurdering som supplement til lærerens vurdering. Elevene gir tilbakemelding på hverandres deltakelse og innsats, gjerne med enkle skjema eller rubrikker.

Hvorfor bruke hverandrevurdering?

• Elever lærer mye av å lese og vurdere andres arbeid
• Det bygger bevissthet rundt hva som kjennetegner kvalitet
• Det styrker ansvarsfølelse og engasjement
• Det gir nyttig variasjon i vurderingspraksis

Hverandrevurdering er mer enn et vurderingsverktøy – det er en læringsstrategi som fremmer metakognisjon, dialog og fellesskap i klasserommet. Men det krever tydelig struktur og forankring i læringsmål og vurderingskriterier.

📺 Vil du lære mer?
Se denne YouTube-spillelisten om hverandrevurdering laget av Svend Andreas Horgen for å se hvordan man fasiliterer dette i Canvas.